I dag har jeg mistet en venn. Som i at jeg virkelig ikke aner hvor hun er. Vi mistet da denne sørlands-reken i Oslo et sted, og nå finner vi henne ikke. Slik går da hendelsesforløpet: Et stk østlandsk Kråkebolle finner ut at hun trenger sko, disse skoene tenker hun at hun kan finne i Oslo et sted. Så da drar vi, hele pakket, avgårde til landets hovedstad. Her farter vi rundt som ildere på speed, til dess bena mine slutter å sammarbeide. Da delte vi lag, jeg og de to Martene gikk for å drikke brus, og Kråkebollen og Reken gikk avgårde for å handle... jeg vet ikke hva. Uansett, ett eller annet sted langs veien bestemte vår kjære Kråkebolle seg for å forlate Reken på platekompaniet (Noe som forsåvidt er greit siden vi lever i det 21. århundret og mobiltelefoner er relativt vanlig). Men her går det gale. Reken ringte meg, men distre som jeg er, sjekket jeg ikke telefonen før to timer etter hun ringte. Og nå, tilbake på skolen, aner vi ikke hvor hun er. Vi har ringt, men hun tar ikke telefonen. Vi prøvde å bryte oss inn på rommet hennes, men det viste seg å være vanskeligere enn man skulle tro, særlig siden vi prøvde å bryte oss inn på feilt rom.
Men nå er altså vår kjære Reke borte, og vi står igjen med to muligheter: Enten er Reker særdeles pissed off på både meg og nevnte Kråkebolle, eller så vil vi finne nyrene hennes på e-bay i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar